Forskjellige synspunkter i ditt mor/datter-forhold

Å overbevise unge om at det er verdt å bruke tid og krefter på skolearbeid, kan bli en stor kilde til frustrasjon. Her gir moren Jennifer og døtrene Emily og Samantha*, sine synspunkter på en typisk mor/datter-konflikt om skolearbeid, og viser hvordan det å forstå andre menneskers synspunkter i familiekonflikter kan redusere sinne og frustrasjon for alle parter.

Problemer med mor/datter-forholdet og lekser: en casestudie

Mor Jennifer sitt synspunkt: Jeg ønsker at Emily skal arbeide hardere

Jennifer studerte hardt for å få en plass på universitetet og bli en matematiker. Nå har hun en daglig kamp med sin 15 år gamle datter Emily om hennes studier.

"Hun er god i kunstfag, og gjør det meste av leksene sine, men hun misliker matematikk og naturvitenskap og gjør arbeidet raskt eller ikke i det hele tatt," sier hun. "Problemet er at jeg føler dette er viktige emner, som åpner mange dører i livet". I begynnelsen tilbød jeg å hjelpe til, men hun sa nei, så jeg lot det være.

“Så begynte jeg å se på skolebøkene når hun var ute og så hvor dårlige hjemmelekser hun leverte inn. Selvfølgelig ble hun irritert over at jeg så i bøkene, men jeg var bare så frustrert over hvor lite innsats hun gjorde. Så vi kranglet om det.””

Datteren Emily sitt synspunkt: Moren min bare kritiserer meg 

Emily ser ting på en annen måte. Hun forklarer hvordan moren tilbyr seg å hjelpe med hjemmeleksene.

“Hva det virkelig betyr,” sier hun, “er at hun forteller meg hva som er galt. Så ser hun ikke ut til å forstå og blir opprørt når jeg blir frustrert over å ikke vite svaret. Det får meg til å føle meg ubrukelig og at moren min ikke er glad i meg, fordi jeg ikke kan møte hennes standarder.”

I stedet for å oppmuntre henne til å gjøre det bedre, mener hun at morens oppførsel gjør henne nervøs og får henne til å gjøre opprør mot leksene. 

“Noen ganger føler jeg meg så dårlig og ubrukelig at jeg snakker med pappa som forstår meg bedre,” legger hun til. “Men jeg ønsker virkelig at moren min skal slutte å mase og la meg finne min egen vei.”

Søsteren Samantha sitt synspunkt: Jeg kan se begge sider

Emily snakker noen ganger med søsteren Samantha på 22, som husker sine egne diskusjoner om lekser med moren.

"Emily er mer konfronterende og plaget av måten moren min oppfører seg på enn jeg var," forklarer hun. "Jeg forstår at moren min ønsker å hjelpe Emily med å gjøre det bra, for hun er smart og jeg vet at det å få gode karakterer har hjulpet meg med å få den karrieren jeg ønsket."

Hun ser også Emily sin frustrasjon. “Det ville vært fint om hun kunne ha snakket med moren vår om følelsene sine på den samme måten hun gjør til meg,” sier Samantha. “Jeg tror ikke at mor innser hvor elendig Emily føler seg når de krangler.”

Å styrke mor/datter-forholdet: kompromiss er nøkkelen

"Det vi ønsker for de unge, og det vi føler vi kan gjøre for å hjelpe dem å forberede seg på fremtiden, kan komme i konflikt med hvordan de ser ting. Dette er spesielt sant når vi har vanskelig med å forstå hvorfor visse ting er så viktig for dem. Så, hva kan mødre gjøre for å hjelpe?"

Problemer med mor/datter-forholdet og aktiviteter: en casestudie

Jenters interesser endrer seg når de blir eldre

Barbara ville lære seg å spille piano og foreldrene betalte for timene da hun ble elleve år. I to år var hun entusiastisk og øvde regelmessig. Men så, forteller moren Mary, "mistet hun interessen og sa at ingen av vennene hennes spilte noe instrument."

Foreldrene var frustrerte, men Barbara forklarer, "Jeg likte ikke å spille mer og det var forventet at jeg skulle spille når vennene mine var ute eller hang sammen i helgen. Jeg tenkte at jeg kunne ta opp igjen pianotimene senere hvis jeg ønsket."

Et eldre søskens perspektiv kan hjelpe

Det kan være lurt å spørre en søsken eller en slektning om å se på konflikten og hjelpe alle med å høre på de ulike synspunktene.

Det var den eldre broren i 20-årene som studerte på universitet, som hjalp Barbara med å se at hun kunne fortelle foreldrene sine at hun ønsket å øve når det passet henne, heller enn å slutte helt. Når hun forklarte hvor viktig det var for henne å bruke tid med vennene sine, så forsto de hvorfor hun følte for å slutte og gikk med på et kompromiss.

“Vi innså også,” sier Mary, “at det gjorde Barbara ulykkelig å føle at hun skuffet oss, men hun var også redd for å bli en outsider blant vennene sine, hvis hun ikke var med dem på det hun så på som viktige tider.”

Har du et lignende problem i mor-/datter-forholdet? Synes du at innsatsen din med å oppmuntre datteren din har motsatt effekt? Start en samtale og finn ut hva som skjer fra hennes synspunkt.